Bygda Nøss ligger mellom bygda Bø i sør og bygda Nordmela i nord. Den ligger som en kilomerter lang rekke med hus langs ei bukt i enden av en vid dal.

Navnet Nøss er første gang kjent skriftlig i 1567 som Nos. Det kommer av det gammelnorske ordet for nese. Og her overført til en fjellnakke som stikker fram, og som idag heter Sjøhusaksla.

Man regner med at det har vært fast bosetting på Nøss lenge før vikingtiden. Her var det brukbar jord, rik utmark og kort vei til fiskefeltene. Det er ingen skjermet havn på Nøss, så sjøgangen og sterk pålandsvind har opp igjennom historien gjort stor skade på båter og sjøhus. Men folk fra bygda har ikke latt seg stoppe. Nøss har fostret mange dyktige fiskere og høvedsmenn i generasjoner.

Svingningene i fisket har også historisk ført til svingninger i folketallet. Fra de første nedtegnelser fram til 1800-tallet bodde det fra en til fem familier her. Bebyggelsen var samlet rundt et fellestun ved Litlelva, som nå ligger midt i bygda. Men etter 1850 økte folketallet betraktelig. Brukene ble delt opp, og bygda strakte seg ut.

Kontakten mellom nabobygdene Bø og Nordmela har vært stor opp igjennom historien. På 1700 og 1800-tallet økte kontakten med Bø på grunn av en rekke giftermål. Og på 1800-tallet var det rorvær i Børvågen, nord for Nøss, som økte kontakten til Nordmela og bygdene nordover på øya.

Fisket gjorde også at Nøss hadde mye kontakt med fiskeværene nord på Langøya, for eksempel Nyksund. Men turen over Gavlfjorden kunne være tøff og mange tragedier har hendt på den overfarten.

FORRIGE